Paris: Dag 2

Dagens lærdom:

  • Å legge ut på leit etter studiestedet i en millionby som Paris, uten kart eller noe anna hjelpemiddel, kalles optimistprosjekt.
  • 8 minusgrader i Paris kjennes som 30. Minst!
  • Gateway College (heretter GC) hater oss. Første de gjør er å sende oss på rebusløp i byen, i den bitende kulda. «Rebusen» foregikk på fransk. Enough said.
  • Vin koster fra èn euro, og oppover. Vin som skal drikkes, ikke kokes, skal koste fra tre euro.
  • GC-studentene utgjør 25% av alle norske studenter i Frankrike!

- Viel

 

Paris, Je T’aime!

Da har man landa i Paris. O’ store fantastiske Paris, der man i det store og hele skal tilbringe de neste fire månedene.

Det vi hittil i dag har opplevd/lært:

  • Parisere KAN det her med å lukeparkere (taxisjåføren lo da han så uttrykket mitt etter å ha bevitna parisisk lukeparkering…)
  • Vin er billig i Frankrike. Billig betyr dog ikke alltid velsmakende/bra…
  • Grog er en form for varm rom, servert med en sitronbåt og sukker. Masse sukker. Varmer i Paris’ kulde, i det minste!
  • «Just as all champagne is sparkling wine, but not all sparkling wine is champagne, all scotch is whisky, but not all whisky is scotch.» End of disussion. :)
  • Jeg liker Paris, enda jeg kun har sett gata vår,oppover fra leiligheta! Også så jeg toppen på Sacre Cæur og Eiffeltårnet. Jippi!

Vi i leiligheta har herved åpna vinkorksamlinga vår. Første kvelden: foreløpig fire.

(Innlegget er skrevet i vinrus, og bør ikke tas seriøst. For mer saklig innlegg; stay tuned).

Why are muslims so extreme?

Nå er det ekstremt lenge sia jeg har skrive noe som helst her på bloggen min. Enkelt og greit fordi jeg ikke har orka, og fordi jeg ikke har hatt noe å si.

Jeg er ikke tilbake med drøssevis av tanker og meninger, jeg bare føler for å uttrykke meg litt igjen.

Her snakker vi flotte religioner, basert på nestekjærlighet, ja. Personlig mener jeg at eneste religionen med spor av rot i virkeligheta er buddhismen. Rart man heller vil være ateist?

- Viel

Sommertid!

Da var klokkene stilt, og våren er virkelig på vei! Kveldene blir nå lysere, snøen begynner å smelte, fuglene synger og de tydeligste tegnet jeg veit; hestene røyter. Masse. Man kan jo bare ikke bli glad av sånt! Klokkene viser sommertid, og det betyr vel at sommeren nærmer seg. Det kan vi like!
Fordi jeg har planer om å komme meg en tur ut, kommer det bare en liten update, og for moro skyld legger jeg til mitt nye, poetiske mesterverk. Det gjør nesten litt vondt å innrømme at det er litt gøy å skrive dikt, sia jeg alltid har hata det så ufattelig sterkt.

 

Sko

Like, men forskjellige,
Form til hver sin fot;
En høyresko, en venstresko.
Ingenting alene, men sammen et helt par,
Laga for å traske, milevis i lag.

 

 

- Viel

Busted?

Busted? Definitivt!

God lørdag, godt folk!

Feeling good!

 

Mitt nye livsmotto!

De siste ukene har vært merkelige. Det har vært mye opp og ned, men jeg er fornøyd med hvordan jeg har kommet ut av det. Jeg har det bedre enn jeg har hatt det på lenge (kanskje noen sinne?), og kunne like gjerne flydd rundt på lykkeskyer! Syns derfor at teksten til Muse – Feeling good er veldig beskrivende for meg nå om dagane!

Birds flying high,
you know how I feel.
Sun in the sky,
you know how I feel.
Breeze drifting on by,
you know how I feel.

It’s a new day,
it’s a new dawn,
it’s a new life,
for me.
And I’m feeling good.

Vi fikk dessuten oppgave i norsken i dag å skrive et haikudikt etter tradisjonelle regler. Min første tanke var at «Å, nei! Med min kreativitet (som er like fantastisk som en kommunearbeider – no offence), og med min vanvittige perfeksjonisme vil jeg jo ikke være ferdig før jeg går ut av doktorgraden i medisin. =Aldri.
Likevel kom jeg i dag fram til noe. Imponerende, eller hur?

Ensom, alene.
Går i stummende mørke
Langs et islagt vann.

- «Lykketrynet»

 

Typisk norsk å være (selv)god?

Ski-VM er nettopp avslutta, og Norge har (igjen) gjort det stort, større en noen gang tidligere. Særlig i langrennsøvelsene har Norge prestert bra, og særlig gullet i herrestafetten, tremila for kvinner og femmila for menn har gjort godt for det norske folk.

Norge har tradisjoner for å være suverene på ski. I VM-sammenheng har vi klart flest medaljer, og har også stått igjen som «vinnende» nasjon langt flere ganger enn noen andre. Så er det kanskje sant som Gro Harlem Brundtland sa; «Det er typisk norsk å være god». Et uttrykk for den norske selvgodheten.

De siste dagene har det vært utallige grupper og sider på Facebook, type

«Sweden, you just got Northug’ed»
«Northug til Hellner: Du mista noe. Hellner: Hva da? Northug: Farta di!»
«World: You just got Johaug’ed»
«Hvor var du da Northug ydmyket 9,074,055 svensker? Hold kjeft, Johaug ydmyket verden.»

Krigen mot svenskene i skiløypa kommer vi ikke utenom, og verken vi eller svenskene er kjent for å være gode tapere. Å tape denne nasjonsduellen mot Sverige er alltid like surt, og å være nummer to er ikke godt nok, så lenge det er Sverige som er nummer en. Men om vi nordmenn er så gode, hvorfor er vi ikke bedre vinnere? Hvorfor har vi et så utrolig behov for å markere oss, og hovere over det «vi» presterer.Kanskje er det typisk norsk å være god, eller kanskje heller selvgod?

- Viel

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.